– De overordnede målsettingene er det lett å støtte opp om, med mer og bedre behandling nærmere pasienten. Unio deler synet på at behovet for økt kapasitet og styrket kompetanse er størst i kommunene, sier Folkestad.

Sju år etter sykehusreformen og seks år etter at Wisløff-utvalget tok fatt i utfordringene knyttet til samhandling kommer samhandlingsreformen. I Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009), ”Samhandlingsreformen”, trekker Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen fram viktige utfordringer som må løses i Helse-Norge.

Samhandlingsreformen har potensial til å bli en ny giv for Helse-Norge. Samtidig er det klart at enkelte viktige forutsetninger må på plass.

– Vi har en struktur med mange små kommuner, og det kan by på utfordringer å bygge opp solide kompetansemiljøer som er attraktive arbeidsplasser, sier Folkestad.

Advarer mot økt arbeidspress

– Det er samtidig viktig å ta hensyn til at både sykehus og kommunehelsetjenesten er arbeidsplasser med høyt tempo og stort press, til tider på kant med arbeidsmiljøloven. I en stor omlegging trengs omstillingsmidler, advarer Folkestad.

Intensjonen med reformen er blant annet å gi kommunene flere oppgaver og insentiver til å drive forebyggende tiltak. Men Unio understreker at dette ikke må føre til at de ansatte må dekke opp for enda flere oppgaver uten økte ressurser.

– Forskning viser at det er fagpersonellet i førstelinjen som er mest utsatt når grenseløse oppgaver skal løses med begrensede ressurser. Det blir helt essensielt å lykkes i å bemanne opp og styrke kompetansen når oppgaver skal overføres og forebygging skal inn som et nytt, stort satsingsområde, sier Folkestad.