Allerede i 2004 tilkjennega Unio et et sterkt behov for gjennomgang og utvidelse av listen yrkessykdommer og for å godkjenne belastningslidelser som yrkesskade. Vi beklager sterkt at departementet enda ikke har satt i gang det nødvendige revisjonsarbeidet for å imøtekomme dette behovet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet la i vår fram et forslag til en ny organisering av yrkesskadesystemet, og Unio har i et fersk høringssvar stilt seg kritisk til en rekke av punktene.

Kjønnsdiskriminering
Belastningslidelser som blir påført i yrkeslivet må regnes som en yrkesskade, og må inn på listen over yrkessykdommer. Så lenge Regjeringen ikke griper fatt i disse spørsmålene fortsetter den kjønnsmessige diskriminering, siden en rekke typiske kvinnesykdommer og belastningslidelser, etter dagens regler, ikke gir grunnlag for yrkesskadeerstatning. Unio understreker behovet for at departementet ser på denne siden av regelverket umiddelbart og uavhengig av hvorledes man eventuelt organiserer en fremtidig yrkesskadeenhet.

Ikke la forsikringsselskapene styre!
Unio er også kritisk til at departementet også denne gangen vil la forsikringsselskapene få uforholdsmessig mye makt innenfor yrkesskadefeltet. Unio frykter at en forsikringsbasert ordning ikke gir tilstrekkelig offentlig kontroll med yrkesskadeordningene. Unios syn har hele tiden vært at yrkesskaderstatningsordningen skal være under offentlig kontroll. Høringsforslaget fra arbeids-og inkluderingsdepartementet åpner for at også forsikringsselskapene skal kunne påklage et vedtak. Det vil si at arbeidstakeren som har fått medhold i sin sak, vil kunne risikere å måtte forsvare seg mot forsikringsselskapet i ettertid. Dette er ikke et godt forslag med tanke på den dårlige maktbalansen det vil være mellom et stort forsikringsselskap og en skadelidende.

Ikke forenkling
Departementets nye forslag innebærer ikke tilstrekkelig forenkling. Den skadde må fremdeles forholde seg både til trygden (NAV) og til forsikringsselskapet. I tillegg må skadelidte etter departementets nye forslag forholde seg til en ny arbeidsskadeenheten. I stedet å gå fra to til en instans går man altså fra to til tre.
Unio mener at en eventuell ny arbeidsskadeenheten bør være et eget forvaltningsorgan, og forsikringsselskapenes rolle bør begrenses til å fastsette og kreve inn forsikringspremie og betale erstatning. Arbeidsskadeenheten bør utrede og forberede saken, ikke forsikringsselskapene. Forvaltningsloven bør gjelde for arbeidsskadeenheten og Trygderetten bør være klageinstans.