Sentralbanksjefen benyttet anledningen til å advare mot å tro at en ny finanskrise vil ende like godt for Norge som den vi har vært igjennom.
– Norge er ikke i noen særstilling og ikke immun mot kriser. Det er farlig å tro at vi kan håndtere hver krise like godt, advarte Gjedrem.

Stram kontroll
Han tok til orde for bedre kontroll med bankene og slo fast at det er særdeles viktig å bygge strukturer og mekanismer slik at økonomien bedre kan regulere seg selv. 
– Nye krav til egenkapital og likviditet i bankene kan skape større stabilitet i det finansielle systemet. Trolig bør kravene være strammere i Norge enn de minstekrav som det vil vise seg mulig å nå enighet om i internasjonale fora, sa han.

Nytt skattesystem
Gjedrem gjentok sitt forslag om å innføre en eiendomsskatt samtidig med redusert skatt på inntekt og foretaksomhet. Han viste til at norske satser og skatteproveny fra eiendom på linje med andre land ville gi en årlig ekstra skatteinntekt på rundt 35 milliarder kroner. 
– Eiendomsskatten gir grunnlag for å redusere skatten på alminnelig inntekt. Satsen for skatt på alminnelig inntekt kan for eksempel reduseres fra 28 prosent til 26 prosent kombinert med at minstefradraget øker med 25.000 kroner. Et annet eksempel vil være å bruke provenyet til å ta bort formuesskatten og toppskatten. Da vil det fortsatt være litt igjen til å redusere skatten på alminnelig inntekt noe, sa han.

– Kan ha positive virkninger
– Sentralbanksjefen reiser en viktig og interessant debatt om eiendomsskatt. Hans forslag, kombinert med redusert skatt på arbeid, kan ha positive virkninger for boligmarkedet og samtidig bidra til å styrke offentlig økonomi, sier Unio-leder Anders Folkestad.
– Jeg hadde forventet at Gjedrem i denne sammenhengen også tok tak i klima- og miljøutfordringene. Men det ble en klimafri tale, og derfor var det et perspektiv, også et økonomisk perspektiv, som ble utelatt, uttaler Unio-lederen.