– Sykehusene står helt sentralt i nasjonal velferdspolitikk, og regjeringa kan ikke vri seg unna ansvaret for å holde oppe kvaliteten selv om arbeidsgiveransvaret er lagt til Spekter, sier Folkestad.

Ifølge Dagsavisen sprekker helseforetakenes lønnsbudsjetter over hele landet, og totalt skal det være snakk om 470 millioner kroner. Årsaken som fremheves er at statsbudsjettet for 2008 budsjetterte med lønnsvekst på fem prosent, mens rammen for årets lønnsoppgjør ble seks prosent.

Helseforetakene melder om redusert bruk av overtid og mindre innleie av arbeidskraft som mulige tiltak for å spare inn. Ullevål varsler økt ventetid for pasienter som ikke har høy prioritet, mens øvrige helseforetak i liten grad varsler om konsekvenser for tilbudet til pasientene.  

– Det er paradoksalt at helseforetakene skal spare inn på arbeidsinnsatsen uten at det rammer tjenesten som ytes. Helseforetakene fikk nylig sviende kritikk for dårlig arbeidsmiljø, og først og fremst handlet dette om mangel på ressurser til å løse oppgavene, sier Folkestad.

Det var Arbeidstilsynet som i kampanjen ”God vakt” avdekket store mangler ved arbeidsmiljøet i sykehus. 28 helseforetak ble undersøkt, og samtlige brøt arbeidsmiljøloven. Både ansatte og ledere strakk seg så langt i jobben at det rammet deres egen helse.

– Dersom helseforetak med dette utgangspunktet skal yte de samme tjenester med reduserte ressurser, så er det rene risikosporten der de ansattes helse står på spill, sier Folkestad.

Viktig lønnsvekst
– For helsetjenestene er årets lønnsoppgjør en god nyhet. Alternativet er en dårligere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og det ville vært direkte ødeleggende. Situasjonen i sykehusene ville vært langt verre enn det vi ser nå, sier Folkestad.

Med unntak av for legene har helsetjenestene et lavere lønnsnivå enn en rekke andre områder. Folkestad understreker at utfordringen i årene som kommer blir å lykkes i å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft med høy kompetanse.

– Med flere eldre og relativt færre yrkesaktive får vi en kjempeutfordring. Helsetjenestene må posisjonere seg med lønns- og arbeidsvilkår som egner seg til å rekruttere og beholde kompetanse, sier Folkestad.

Regjeringen må ta ansvar
Folkestad oppfordrer regjeringen til å ta ansvar for situasjonen – nå og i årene som kommer.

– Offentlig sektors lønnsmidler vedtas gjennom statsbudsjettet. Myndighetene har den overordnede styringen, og har stor makt i spørsmålet om hvorvidt helsetjenestene skal ha lønnsutvikling på nivå med øvrige grupper i samfunnet, sier Folkestad.

– Det kan bare være ett svar på spørsmålet i denne situasjonen. Ingen er tjent med at helsepersonellet og dermed også helsetjenesten blir salderingspost når det er budsjettert for lavt. Regjeringen må ta ansvar, sier Folkestad.