Arbeidstidsdebatten

Debatten har dels handlet om Arbeidsmiljølovens generelle regler, og dels om ordninger og praksis i ulike yrkes- og arbeidsområder.

Akkurat nå presser arbeidsgiver på for at sykepleierne skal jobbe oftere enn hver tredje helg, en rapport fra Arbeidsforskningsinstitiuttet (AFI) viser at forskerne må jobbe i fritiden og lærerne har vært i harde forhandlinger med KS om en ny arbeidstidsavtale. Og fortsatt er den ufrivillige deltiden ikke løst – en problematikk som nesten utelukkende rammer kvinner.


Fleksibilitet for hvem
I debatten som fulgte av Adecco-avsløringene, ble det hevdet at arbeidslivet krever mer av arbeidstakerens tid enn det normalarbeidstiden tilsier, og at det er derfor loven blir brutt gjentatte ganger. Det blir også hevdet at reglene ikke er fleksible nok og at de ikke er tilpasset hver enkelt arbeidstakers behov. Arbeidsgiversiden mener også at fagbevegelsen har for stor makt fordi de store fagforeningene har rett til å avvise eller godkjenne vesentlige unntak fra arbeidstidsreglene.

Det er særlig arbeidsgiverforeningen Spekter som mener at arbeidstidsordningene er for lite fleksible. Det Spekter underkommuniserer er at det gis dispensasjoner fra regelverket i de aller fleste tilfeller. En Fafo-rapport om arbeidstidsordninger og fravik fra arbeidsmiljøloven slo da også fast at arbeidstakerorganisasjonene sjelden avslår lokale avtaleforslag.


– Strekker oss langt
Sykepleierne på sykehusene går i ulike turnuser på alle avdelinger og klinikker, samtlige har kort hviletid mellom vaktene. Her er det ikke unormalt med arbeidsuker på 50 timer. På samme måte har politiet hviletider mellom åtte og elleve timer.

– I offentlig sektor er det stor fleksibilitet med stor grad av belastende arbeidstid. Hvis en blir presset lenger, kan det gå på bekostning av vern og velferd. Vi strekker oss langt for å få det til å gå rundt. Det er skremselspropaganda fra arbeidsgivers side å hevde at det er lite fleksibilitet, sier fagsjef Jon Olav Bjergene i Unio.

Unio vil holde fast på at arbeidstidsreglene skal sikre arbeidstakernes velferd og god tjenestekvalitet.

Det er arbeidsmiljøloven som setter rammene for arbeidstiden. Den kan du lese mer om her

Deltid
Unio har gransket statistikken og funnet ut at deltidsandelen har økt det siste året tross gode ønsker og krav om mer fulltid fra øverste politiske hold. Til NRK 3. februar sa Unio-leder Anders Folkestad at Norge ikke klarer å løse viktige oppgaver godt nok, blant annet i helse, omsorg og utdanning, fordi det mangler arbeidskraft.

– Økt lønn er avgjørende for å sikre god rekruttering. Det er også viktig å ansette flere slik at tjenestene brukerne får blir bedre, sa Folkestad.

– Sløsing med arbeidskraft

Spekter har i lang tid presset på for å få sykepleierne til å jobbe flere helger blant annet for å få bukt med deltiden. Spekter hevder at det er umulig å få turnuser til å gå opp uten at sykepleierne jobber flere helger.

LO åpnet i høst for at arbeidstagere i helse- og omsorgssektoren må godta mer helgearbeid for å redusere omfanget av ufrivillig deltid. Unio mener at dette er urimelig.


Helseskadelig
– Det er belastende nok å jobbe i en turnus som innebærer jobb hver tredje helg. Dette er snakk om kvinner som ofte har familie og barn i tillegg til tunge jobber. Vi vil ikke være med på å ta fra dem et gode som vi har brukt tiår på å kjempe fram, sier Folkestad.

Det er dokumentert at nattarbeid, springskift og lignende kan være helseskadelig.

Folkestad tviler på at arbeidsgiver vil stoppe ved to til fem helger mer pr år.

– Arbeidsgivernes strategi er å overtale arbeidstagerne til å akseptere to til fem helger i første omgang, for så å presse på for at folk skal jobbe enda flere helger når de ser at turnuskabalen likevel ikke går opp, sier han.


Adecco og sosial dumping
Adecco-avsløringene startet debatten om arbeidstid og sosial dumping. Avsløringene viste tydelig at arbeidslivet i Norge slett ikke er så velordnet som vi kanskje trodde.

Debatten utløste spørsmål som: Vil vi innføre "Nordsjøturnus" på sykepleiere? Er det greit at det er andre arbeidsavtaler for ansatte i den private helsetjenesten som i den offentlige? Eller bør alle følge kravene i hovedtariffavtalen? Unio-lederen var straks etter Adecco-avsløringene ute og foreslo nettopp dette.

– Private tilbydere konkurrerer og søker profitt gjennom forringelse av lønns- og arbeidsvilkår for egne ansatte. Problemet vil vedvare så lenge stat og kommune ikke krever lønns- og arbeidsvilkår på linje med de som gjelder for offentlig ansatte, var Folkestads budskap.


Sikre pensjonen
For Unio er det også viktig at ansatte i kommunale tjenester som overdras til private skal ha samme pensjonsvilkår som i det offentlige.

– Det offentlige skal ikke konkurrere pensjonsvilkår "nedover", og spare penger på den måten. Pensjonen skal ikke forringes selv om de ansatte får en annen arbeidsgiver, sier Folkestad.


Tid til forskning
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) la i januar fram tall som viser at vitenskapelig ansatte i heltidsstillinger ved universiteter og høgskoler i Norge i snitt jobber 47 timer i uka. Forskere jobber altså nesten ti timer mer enn rammene i Arbeidsmiljøloven. Høyere utdanning- og forskningsminister Tora Aasland sa seg fornøyd med at tidsbruken ikke har økt i forhold til en tilsvarende undersøkelse fra 2000. Det mener Unio er for dårlig.
– Statsråden sklir unna. Hun bør ta tak i rovdriftskulturen i stedet for å bagatellisere den, sa Folkestad til Dagens Næringsliv, og ba om at Arbeidstilsynet må granske sektoren. Unio har allerede tatt dette opp med Arbeidstilsynet.

– Arbeidstilsynet må granske UH-sektoren

UH- sektor har i tillegg en høy andel midlertidige ansatte – ofte går vitenskapelige ansatte i flere år i midlertidige stillinger.


Læreravtale til slutt
Utdanningsforbundet og KS har vært i harde forhandlinger om ny arbeidstidsavtale, og den 18. januar ble det brudd i disse forhandlingene.

– Vårt hovedmål i forhandlingene har vært å sikre lærerne en lettelse i arbeidshverdagen, slik at de får bedre mulighet til å gjøre en god jobb. Særlig kontaktlærerne sliter med et stort arbeidspress som følge av nye og mer tidkrevende oppgaver. Tilstrekkelig tid for denne gruppen har derfor vært et entydig ønske fra medlemmene våre, sier Mimi Bjerkestrand, leder av Utdanningsforbundet.

I dag har kontaktlærerne én time redusert undervisningstid i uken for å utføre de oppgavene denne jobben innebærer. Tilbakemeldingene fra lærerne har vært utvetydig: Dette er altfor lite tid til å gjøre jobben på en god måte.
Forhandlingene ble gjenopptatt 10. februar, og Utdanningsforbundet og KS er enige om en ny avtale for 2012.

Les mer på Utdanningsforbundet.no


Spare penger
Arbeidstid vil fortsette å være et stort og viktig tema for Unio.

– Når det offentlige skal spare penger er det som regel hver enkelt ansatt som må jobbe mer – eller klare enda flere arbeidsoppgaver den tiden de har til rådighet. Det er en viktig oppgave for oss å hindre at denne holdningen sprer seg, sier Folkestad.